|
 Den tropiske liana passionflower, en fruktprydplante som vokser ikke bare i hagen, men også i innendørs områder, har omtrent 400 arter. Hennes hjemland er Sør-Amerika.
Den mest verdifulle hagearten er Passiflora edulis Simst. - med en urteaktig, delvis brunket stamme.
Representanter for denne arten vokser i Sør-Amerika, Afrika, Australia, Sørøst-Asia, de varmeste områdene i Middelhavet, Sør-Kina (Hainan Island).
Den spiselige pasjonsblomsten er tilgjengelig i to former: rødfruktet med smakligere frukt og gulfruktet.
Bladene er lange (10-12 cm), tynne, trefløyede, med takkede kanter. Blomstene er bifile, store (5-6 cm i diameter) plassert i bladakslene.
Planter blomstrer på sensommeren eller tidlig på høsten.
Fruktene modnes 10 uker etter blomstring. Frukten er en oval bær (5,5X4 cm), hvor den spiselige delen, som granateple, er frødekket, saftig, glatt, med en ananasaroma, hvit,
Fruktene spises ferske, hermetiske, i tillegg brukes til produksjon av juice rik på vitamin C (50-100 mg per 100 g juice) og inneholder 2-5% sitronsyre.
Planten begynner å bære frukt veldig tidlig, 6-7 måneder etter planting, og kan produsere to avlinger i året.
Foretrekker et fuktig, frostfritt klima, fruktbar nøytral eller lite karbonat, lett og tilstrekkelig drenert jord.
Formert av frø eller stiklinger. Frø spirer 15 dager etter såing. Planter er plantet på et permanent sted med et næringsareal på 3 X3 eller 4 X5 meter.
Den andre hagearten - gigantisk lidenskapsblomst, eller grenadilla (P. quadrangularis L.) - er representert av de største plantene med en tetraederstamme. Bladene er avrundet ovale, 16-18 centimeter lange. Blomster opptil 8 centimeter i diameter, hvite eller røde.
Fruktene er bronsegule, opptil 25 centimeter lange. På grunn av fruktens dårligere kvalitet dyrkes den mindre enn den forrige arten.
Den tredje arten, pasjonsblomst av laurbærblad (P. lauriefolia L.), er utbredt i Kina. Oftest funnet på personlige tomter på øya Hainan. Her blomstrer den og bærer frukt hele året, men gir likevel størst avling fra mars til november.
Fruktene er gule, 7-12 centimeter lange, ovale, med litt uttalt ribbing, smak dårligere enn spiselig. De blir spist rå og kokt, samt matet til dyr.
Av andre hagearter, søt pasjonsblomst eller siv (P. liqularis A. luss.) Bør bemerkes, noe som gir frukt av høy kvalitet.
Før andre verdenskrig, på Svartehavskysten i Kaukasus, ble spiselig pasjonsblomst dyrket i drivhus. Det ville være nyttig å teste det utendørs i de varmeste områdene i de fuktige subtropene i landet vårt.
A. P. Dragavtsev
Les Nå
Alle oppskrifter
|
